Eirik Reppen (1967-) vokste opp i Harstad og bor nå i Oslo. Han debuterte med finansthrilleren «Machosyndromet» i 2009.
Reppen er utdannet MBA og har tretti års erfaring fra finansmarkedet – sist som ‘Head of Investment Advice’ i Danske Bank.
Send meg gjerne en kommentar om boken
Epost: eirikreppen@gmail.com
Telefon: 41 41 23 23
HVA SIER FORFATTEREN OM SEG SELV?
Da jeg for første gang forsøkte meg som forfatter, under finanskrisen i 2009, i en alder av førtien, skjønte jeg lite eller ingenting av hva jeg gikk til. Frem til da hadde jeg ikke skrevet noe av betydning og knapt lest annet enn fagbøker.
Så hvor kom egentlig inspirasjonen fra?
Jeg har alltid vært fascinert av gode historier og fortellerteknikk. Film har stått meg nær og gjør det fortsatt. 1990-tallet var en gullalder for Hollywood. En periode med god tilgang til kapital og flust med gode filmskapere. De filmene som gjorde størst inntrykk var Pulp Fiction, A few good men, Scent of a Woman, Fargo, Goodfellas og Forrest Gump. Originale historier krydret med humor og med distinkte karakterer.
Filmskaperne som har inspirert meg mest er Quentin Tarantino, Cohen-brødrene og Martin Scorsese. Også er det jo ingen som skriver dialog bedre enn Aaron Sorkin, ref ordvekslingen mellom Jack Nicholson og Tom Cruise i rettsalscenen i A few good men.
Hvorfor disse filmreferansene?
Fordi et filmmanus er selve essensen av en god historie. Her må forfatteren utøve høy presisjon og drive handlingen fremover så økonomisk som mulig. En tekst har dessuten godt av å bli litt ekstra knadd på, og ingen steder er bearbeidelsen av en historie så grundig som i et filmmanus.
Hva er en god bok?
I de senere år har jeg lest mye bøker. Mye bra og en del mindre bra. Men alle tolkninger er jo subjektive. For meg er en god bok en historie som tar for seg et interessant tema, uansett om innpakningen er i form av en spenningsroman eller ren sakprosa. Det holder ikke om det går en morder løs dersom det eneste som holder historien oppe er stadig flere drap.
Når jeg investerer tid i en bok, ønsker jeg å sitte igjen med noe av verdi. Derfor holder jeg ‘Thinking fast and slow’ av Daniel Kahnemann like høyt som ‘Da Vinci-koden’. Begge bøker presenterer dyp innsikt i et interessant tema på underholdende vis.
Det magiske ved «flow».
Da jeg skrev Machosyndromet i 2009 opplevde jeg noe rart. Jeg kom inn i en skrivemodus jeg ikke hadde opplevd før. Adrenalinet bygde seg opp, konsentrasjonen var sterk, jeg enset ikke verden rundt meg, og da jeg etter hvert så på klokken ble jeg svært overrasket. Det hadde gått tre timer, men det føltes som fem minutter. Opplevelsen var som en rus. Senere fikk jeg vite at boblen jeg var inne i kaltes «flow». Teksten flyter avgårde av seg selv. Etter denne oppdagelsen skjønte jeg at jeg måtte fortsette å skrive, til tross for at jeg visste at jeg før eller senere måtte tilbake i full jobb.
Følg lidenskapen!
Jeg føler meg heldig som har funnet min lidenskap i livet. Og nå skriver jeg på heltid. Det kommer altså flere bøker. Følg meg gjerne på Facebook så vet du hva som skjer.
God lesning
Eirik
