I disse Midtøsten-tider.
I 1996 presenterte statsminister Torbjørn Jagland visjonen om «Det norske hus». I denne forbindelse ansatte han Terje Rød-Larsen som planleggingsminister. Rød-Larsen hadde tre år tidligere deltatt i prosessen som ledet til fredsavtale i Midtøsten, den såkalte Oslo-avtalen.
Samme dag som utnevnelsen av Rød-Larsen ble kjent, ringte telefonen min.
«Hei det er Kenneth Simensen fra Dagsrevyen som ringer. Snakker jeg med Eirik Reppen?»
«J-ja», stammet min 29 år gamle stemme. Jeg hadde aldri noen gang snakket med noen i fjernsynet.
«Du jobber med økonomisk rådgivning?»
«Ja.»
«Kjenner du til Rød-Larsen saken? Skandalen i det såkalte Fideco-prosjektet?»
«Nei.»
«Rød-Larsen er anklaget for skatteunndragelse. Han har tjent 600 000 kr på aksjer han visstnok ikke har betalt for. Dette burde vært rapportert inn til skattemyndighetene. Du kan vel dette med skatt?
«Joda.»
«Fint da kommer jeg og teamet mitt ned til deg. Les deg opp så lenge.»
En halv time senere dukket Simensen opp, med både kameramann og lystekniker på slep. Jeg hilste nervøst, angret på at jeg hadde takket ja. Før jeg rakk å tenke ble en mikrofon plassert på skrivepulten foran meg. En lampe med sølvparaply lyste opp kontoret mitt.
«Har Rød-Larsen etter ditt syn gjort seg skyldig i skatteunndragelse?»
Jeg var så nervøs at jeg ikke husker nøyaktig hva jeg svarte, men noe sånt som dette var det muligens:
«Rød-Larsen hevder å ha fått en opsjon til å kjøpe aksjene, noe han mener forklarer det manglende oppgjøret for aksjene. Men en opsjon har en verdi som burde vært ført opp i selvangivelsen på tildelingstidspunktet. Han skal selvsagt også skatte for gevinsten.»
«Så Rød-Larsen er skyldig i skatteunndragelse?»
«Hvis opplysningene jeg har fått i saken stemmer, så ja.»
«Takk for intervjuet. Følg med på Kveldsnytt senere.»
Den kvelden eksploderte saken. På følgende dag, en fredag, fantes det knapt andre saker i media enn Rød-Larsen saken.
Men noe fikk meg til å grave enda dypere. Jeg sjekket både selve saken og ligningsloven grundigere. Og der! Sannelig! Det var som å oppdage plutonium ved en tilfeldighet! Jeg informerte Simensen i NRK om hva jeg hadde funnet. Journalisten ringte.
«Dette er en bombe! Du må på lørdagsrevyen i morgen!»
Lørdags formiddag var Simensen og teamet tilbake på kontoret mitt.
«Eirik Reppen. Du har studert Rød-Larsen saken nærmere. Hva har du funnet?»
«Skattesaken til Terje Rød-Larsen blir foreldet om halvannen måned. Foreldelsesfristen er ti år i slike saker.»
«Så kan man jo bare spekulere i hvorfor Rød-Larsen har jobbet så hardt for å trenere denne saken», avsluttet Simensen.
Lørdagskvelden satte jeg meg ned foran TV-en med et glass rødvin. Dagsrevy-vignetten danset på skjermen. Første sak var Rød-Larsen saken. Intervjuet på mitt kontor. Deretter en offensiv Kjell-Magne Bondevik i Stortingets vandrehall. Mat for opposisjonen.
Rød-Larsen var planleggingsminister i 35 dager. På den siste pressekonferansen sa han: «Dette hadde jeg ikke fortjent.»
Økokrim ga Rød-Larsen en bot på 50 000 kr.
I boken «RAN!» gjenbruker jeg disse scenene. Vår mann Espen Hell føler seg tvunget til å ta et intervju med Dagsrevyen som han helt åpenbart ikke burde ha sagt ja til.